Fra 15. februar 2022 blir avfallshåndteringen enklere for abonnentene til Vefas IK. Da innføres en ny nasjonal merkeordning.
– Vi gjør dette for å få en enklere og mer miljøvennlig avfallshåndtering, sier direktør i Vefas IKS, Jørgen H. Masvik.
Ny nasjonal merkeordning betyr nye farger og symboler for de ulike avfallstypene.
– De nye posene er blanke med fargede prikker, og skal gjøre kildesorteringen hos oss enda enklere. Det er avfallstypene matavfall, plastemballasje og papir, papp og kartong som endrer farge og mønster på posene, forteller Masvik.
Nordnorsk samarbeid
Det er “Avfallsklynge Nord” som har vedtatt å innføre ordningen. «Avfallsklynge Nord» er et samarbeid mellom syv avfallsselskaper I Nord-Norge. I tillegg til Vefas IKS, Fimil og FRS, deltar Avfallsservice (Nord-Troms), Remiks (Tromsø og Karlsøy), Reno-Vest (Vesterålen) og Shmil (Helgeland) i klyngen. Alle disse selskapene tilbyr optisk sortering med fargede poser.
– Samarbeidet har vært vellykket så langt, og gjør at det blir enklere for folk å forholde seg til et system som er likt, nesten uansett hvor du er i landsdelen. Vi gleder oss til å ta i bruk de nye posene og håper folk også ser frem til å få nye poser og bedre plass i sorteringssystemet sitt, forteller Ketil Johnsen som er direktør i FRS.
Ny nasjonal merkeordning
Det er Avfall Norge som har innført en nasjonal standard for merking av de ulike avfallstypene. Merkene er utviklet basert på Danmark sitt piktogramsystem som ble lansert av Dansk Affaldsforening i 2017. Det vil si at Norge og Danmark har innført lik nasjonal standard for avfallsmerking. Ambisjonen er en felles merkeordning for hele Norden. De nasjonale symbolene skal gjøre det enklere å sortere uansett hvor du er i landet, om du er på jobb eller hjemme. Den nasjonale merkeordningen innebærer at produsentene av produkter i Norge skal merke emballasjen med symbolet, slik at det blir enklere for forbrukeren å vite hva som kastes hvor.
– Det er helt naturlig for oss å endre på posedesignet slik at de harmonerer med den nye merkeordningen, forteller Masvik.
Slik blir de nye posene
Det er kun designet på posene som blir annerledes. Selve sorteringssystemet er det samme som før.
● Matavfall skal i posen med grønne prikker
● Plastemballasje skal i posen med lilla prikker
● Papir, papp og kartong skal i posen med blå prikker
● Restavfall skal i vrengt handlepose som tidligere
De nye posene for plastemballasje, samt papir, papp og kartong er perforerte. De små hullene sørger for at det blir minimalt med luft i posene når de komprimeres, og har mange fordeler:
– Perforerte poser gjør at avfallet tar mindre plass i dunken, samtidig som det effektiviserer transporten av avfallet. Det er enda mer miljøvennlig, forklarer Masvik.
Bruk opp gamle poser
Samtidig som det rulles ut nye, prikkete poser, understreker direktør Svein Tønnessen i Fimil at det er viktig å bruke opp de gamle posene.
– Det blir en overgangsperiode der folk skal bruke opp de posene de allerede har hjemme, og vi oppfordrer til å ikke hente store mengder av de gamle posene nå. Sørg for å ha kun det man trenger frem til midten av februar, når de nye posene rulles ut. Målet er å kun ha prikkete poser i drift innen sommeren 2022, sier Svein Tønnessen og forteller at de nye posene vil bli distribuert på samme måte som tidligere.
Mer og bedre sortering gir økt ressursgjenvinning
Hensikten med den nasjonale merkeordningen er å øke sorteringsgraden i landet.
– EU har et mål om at 65 % av avfallet skal kildesorteres innen 2035, og Norge har stilt seg bak dette målet. Merkeordningen er et ledd i å gjøre det enda enklere for folk, forklarer Tønnesen.
Alt avfallet vi sorterer er ressurser til nye produkter, og alle avfallstypene gjenvinnes enten lokalt eller på eksterne fabrikker.
– Økt gjenvinning av allerede produserte materialer er viktig for å få ned utslippene i verden. Produksjon av jomfruelige ressurser som plast, papir, tøy og glass og metall står for en stor del av utslippene på verdensbasis. Hvis vi gjenvinner i stedet for å produsere nytt vil man kunne nå klimamålene raskere, og skape en mer bærekraftig produksjon i verden, avslutter Ketil Johnsen i FRS.
